Det overrasker meg at jeg er nødt til å skrive dette innlegget. Mitt tidligere innlegg «Hva er en intensivseng?» fikk utrolig mange lesere, og traff nok et kunnskapshull. Men skulle det være nødvendig å forklare hva en intensivsykepleier er? Jeg vet ikke om jeg er den best kvalifiserte for den oppgaven, men noe står helt klart for meg. En intensivsykepleier er IKKE det samme som en nyutdannet lege.

Det er nærmest blitt tradisjon. Hver eneste sommer blir det funnet opp nye og kreative måter å forsøke å bøte på sykepleiermangelen. Ofte ser vi dette i kommunene, der medisinstudentene jobber «som sykepleier» i hjemmetjenesten , går ansvarsvakter på sykehjem og på legevakter der medisinstudenter blir satt til å gå sykepleiervakter. I år er det en ny vri: Åtte nyutdannede leger som ikke enda har fått en LIS1-stilling (tidligere kalt turnuskandidat) skal i Stavanger jobbe som intensivsykepleiere.

Det er nesten utrolig at det er nødvendig å presisere dette, men «Sykepleier» er en beskyttet tittel som krever egen autorisasjon for å kunne både titulere seg som, og jobbe som. Det er en grunn til at de forskjellige profesjonene i helsetjenesten er forskjellige. Selv om det finnes mye som er overlappende, så er utdanningene forskjellige, praksisløpene forskjellige, pensum forskjellig og selvsagt oppgaver og ansvarsområder forskjellige. De ulike faggruppene utfyller hverandre og dekker ulike behov.

Av den grunn er det sånn at en som er halvveis i legestudiet er ikke blitt sykepleier på veien. En halv lege er ikke en hel sykepleier. En sykepleier er ikke halvveis lege. En hel lege er heller ikke det samme som en spesialsykepleier. En spesialsykepleier er ikke det samme som en nyutdannet lege.

Det er ikke dermed sagt at det ikke er mulig med oppgaveflyt mellom faggruppene. Noen ganger er det fornuftig. Jeg vil anta at intensjonene i Stavanger er gode. De forsøke å dekke inn manglende arbeidskraft ved å midlertidig ansette arbeidsledige, nyutdannede leger. I tidligere, lignende saker (se hyperlinkene lenger opp) har det blitt argumentert med at medisinstudiet er så teoritungt, og utdanningen så lang at medisinstudenter – eller her nyutdannede leger – bør kunne jobbe som sykepleiere.

Det ikke er stor forskjell på utdanningslengden til en intensivsykepleier og en nyutdannet lege. Intensivsykepleieren har en treårig bachelor-utdanning i sykepleie, deretter minst to år i klinisk praksis som sykepleier, før han har tatt videre-/masterutdanning i intensivsykepleie (1 1/2 år på gammel ordning, to år på dagens masterløp). Det tar altså minst syv år fra han starter på en sykepleierutdanning til han er ferdig intensivsykepleier- fem av dem i høyere utdanning. I tillegg kommer jo selvsagt de årene med erfaring intensivsykepleieren har etter endt utdanning. En intensivsykepleier har altså ikke spesielt mye mindre utdannelse enn en nyutdannet lege, som har gått seks år på medisinstudiet. Det han derimot har er en helt annerledes utdannelse enn en lege. Dermed er det kanskje ikke vanskelig å forstå at intensivsykepleiere landet over reagerer på at nyutdannede leger blir satt inn i sykepleierturnusen på en intensivavdeling, helt uten at dette er drøftet med de ansatte og de tillitsvalgte for Sykepleierforbundet.

Heldigvis skal ikke disse seks legene kastes ut i det uten noen form for opplæring. De skal få både teoretisk e-opplæring og praktisk ferdighetstrening før de slippes løs på pasienter. I tillegg skal de få opplæring av intensivsykepleiere, og skal inngå i et team sammen med intensivsykepleier.

Men det er ikke så enkelt å lære noen intensivsykepleiefaget, som ikke har bakgrunn som sykepleier. Uklarheter rundt hva rollen til disse legene skal være kompliserer dette ytterligere. I dag uttaler intensivsykepleier Klaus Skrudland seg til Sykepleien og sier at han har sagt nei til å opplære og veilede disse legene. Han sier at leger er ukvalifiserte som sykepleiere. Jeg er enig med ham i at dette er å devaluere sykepleie som et unikt fag.

Det opplegget ligner litt på det som i full fart i vår ble organisert for både sykepleiere og spesialsykepleiere med andre spesialiteter enn intensiv . Spesielt har det vært mange anestesisykepleiere som har jobbet på intensiv «som intensivsykepleier». Men heller ikke disse løsningene har vært fullgode. En spesialisering er nettopp det; et dypdykk i et spesialfelt. Jeg har ikke selv jobbet slik i korona-tiden, men jeg hører fra anestesisykepleiere over hele landet at dette har vært utfordrende. En sa det slik: – Ja, vi er spesialsykepleiere. Og ja, vi jobber jo med pasienter på respirator hver dag til vanlig. Vi klarer å gjøre en innsats som kan være livreddende for pasienten. Men det er ikke intensivsykepleie av god standard.

Her er det greit å ha med seg at anestesisykepleiere har samme bachlorgrad «i bunn» som intensivsykepleieren, og ganske store deler av pensumet er likt på de to spesialutdanningene. Men perspektivet er helt forskjellig. Dessuten er det vanskelig å jobbe på en intensiv når man aldri har gjort det før, eller det er veldig lenge siden. Utfordringene det har vært med å ha anestesisykepleiere til å jobbe på intensivavdelinger med covid19-pasienter sier sitt til hvor utfordrende det vil bli for nyutdannede leger å gå inn i samme rolle.

Hvordan hadde det vært å ta inn nyutdannede leger, altså de som ikke engang er begynt i LIS1-tjeneste, inn som arbeidskraft for å erstatte anestesisykepleiere? La dem overvåke en pasient på operasjonsstuen ved hjelp av systematiske observasjoner, dokumentere, og varsle en anestesisykepleier eller anestesilege ved behov? Tanken er så absurd og vanvittig at jeg blir litt flirfull av å tenke på det. Likevel er ikke spranget mellom den intuberte pasienten på operasjonsbordet og den intuberte pasienten på intensivavdelingen så stort. La det ikke være noen tvil: Intensivsykepleie er avansert behandling som krever både kunnskap og erfaring.

Det største problemet med denne løsningen, er at ansvarforholdene er uavklarte. Er disse legene der som leger? Som sykepleiere? Som assistenter til intensivsykepleieren? Hvem har ansvaret for den sykepleie som blir blir gitt til pasienten bedside? Vil en feil som blir begått av en av disse legene kunne gå utover hennes autorisasjon/lisens som lege? Eller er det intensivsykepleier som teamleder som bærer ansvaret for legens handlinger?

Tillitsvalgt for Yngre Legers Forening (YLF) sier at rollen er «lege», og lønnen er i følge tariffavtalene til legene. Leger er helt avgjørende for god intensivbehandling. Det er bare det at leger som jobber på intensiv er spesialister, eller i et løp på vei til å bli spesialister. Disse åtte legene, rett ut fra medsinutdanningen, er enda ikke i nærheten av den kompetansen som legespesialistene som jobber på intensivavdelingene innehar. Det er derfor ikke mulig for dem å gjøre en jobb som lege i et slikt avansert miljø.

Da er vi tilbake til den eneste mulig måten for disse å jobbe på; som assistenter som går intensivsykepleieren til hånde. De vil altså ikke verken være eller fungere som intensivsykepleiere, eller fungere som leger. Det er en litt merkelig start som sin legegjerning, men forhåpentlig vil det kunne gi noen av dem lysten på å spesialisere seg i intensivmedisin på et senere tidspunkt.

Selv om dette er ment som en måte å avhjelpe bemanningstrøbbel på intensiven, og helt sikkert godt ment, er dette et tiltak som aldri burde vært igangsatt. I hvert fall ikke uten nøye drøfting med fagmiljøet. Dette er en utilfredsstillende og lite hensiktsmessig løsning for alle parter, både for fagmiljøet og ikke minst for pasienten. Dessuten er det dårlig gjort å sette åtte unge, håpefulle nyutdannede leger i en så vanskelig å uavklart rolle. De fortjener bedre.