En tredjedel av dagen din bruker du på arbeidsplassen din. Da betyr det mye hvordan du har det der. Gir eller tar jobben din glede?

Det er kanskje mye forlangt at det skal være jobben din som gjør det lykkelig eller ikke. De fleste vil vel heller vurdere egen lykke ut ifra hvordan de har det utenfor jobb. Har du venner som du er glad i å være med, og som setter pris på deg. En familie du elsker, barn som både gleder – og av og til irriterer – men som gir deg uendelig med kjærlighet i livet ditt.

Jobben blir mer som et verktøy for å ha et godt liv. Poenget med å gå på arbeid er å få en lønn som kan gi deg økonomisk mulighet til å leve livet ditt. Ha et greit bosted, betale strømregningen og sette mat på bordet. Kunne kjøpe fødselsdagsgaver og reise på ferie. Kunne legge av noen kroner i måneden til uforutsette utgifter.

Jobben betyr mer for oss enn å være en inntekt

I Norge er yrkesdeltakelsen høy. Omtrent 70 % av befolkningen vår er i arbeid, og arbeidsledigheten var i januar i år ned i 3,4 %. For både kvinner og menn er det å ha jobb normalen.

For mange er jobben noe mer enn en nødvendighet for å tjene penger. Det er en viktig del av livet og av egen identitet. Vi vil gjerne være stolt av jobben vår, og arbeidsplassen. Når nordmenn møter nye mennesker så er spørsmålet «hva jobber du med?» det første vi spør om etter å ha fått vite navnet. Flere jeg kjenner som står utenfor arbeidslivet av ulike grunner sier at det er noe av det verste med å møte nye folk: De må i løpet av det første minuttet av et nytt bekjentskap fortelle at de ikke jobber. Det er noe som føles skammelig å si. Vi er et samfunn som setter en persons arbeid i sammenheng med personligheten deres. Har du en spennende eller viktig jobb er du nok en spennende og/eller viktig person.

Å fortelle at du jobber som sykepleier blir av mange oppfattet som at du har en viktig og meningsfull jobb. Spør du sykepleiere hva som er det beste med jobben deres så vil de ofte svare at det er fordi de betyr noe for andre mennesker, at de gjør livsviktig arbeid, at det er spennende og variert. «Verdens beste yrke», er det flere som kaller det. Så hvorfor er det at vi stadig oftere ser historier i media om sykepleiere som forteller at de er utslitte og som forteller at de gråter på skyllerommet flere ganger i uken? Hvordan kan det å jobbe i verdens beste yrke gjøre deg så ulykkelig?

Høye jobbkrav og lav kontroll

Noe av svaret på at det er blitt slik kan vi kanskje finne i kartleggingen som Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) gjør. De undersøker blant annet forholdet mellom kravene i ulike yrker og hvor stor kontroll du har på egen arbeidshverdag. Sykepleiere utmerker seg med å ha svært høye jobbkrav, samtidig som de har lav jobbkontroll. Det betyr at mange opplever å ha høy belastning, men veldig liten mulighet til å gjøre noe med den.

I praksis betyr det at mange går hjem hver eneste dag med en følelse av å ikke ha klart å utføre alle oppgavene sine, eller at de kjenner på at oppgavene ble løst for dårlig. Og for en sykepleier er ofte «en oppgave» det samme som å ta vare på et sykt menneske. Å ikke klare å ta vare på et menneske du har ansvar for fordi du har for mange andre oppgaver, er emosjonelt belastende.

En slik arbeidshverdag kan smitte over på fritiden. Når du bruker fritiden til å ha dårlig samvittighet for å ha gjort en jobb som ikke lever opp til egne forventinger om hva god kvalitet er. Når du samtidig bruker energi på å grue seg til neste arbeidsdag, da er man ikke nødvendigvis den beste og lykkeligste versjonen av seg selv sammen med familien sin heller.

Å møte veggen

Det er ikke noe som bare gjelder sykepleiere, selvfølgelig. Mange opplever å ha arbeidskrav som er for høye til at de er mulig å nå. Dersom en samtidig har en leder som ikke har forståelse for at du opplever det slik, og som ikke klarer å tilpasse arbeidsmengde og ansvar til det som er mulig å oppnå, så vil situasjonen etter hvert bli uutholdelig. Noen opplever at det er en forventning om at de nærmest til enhver tid skal være tilgjengelig, via epost eller telefon. Jobben spiser seg inn i fritiden, og både emosjonell og faktisk hviletid blir skadelidende.

Alle kjenner noen som har opplevd å bli utbrent, såkalt «møte veggen».

Verdens helseorganisasjon definerer utbrenthet som et syndrom som er et resultat av kronisk stress på arbeidsplassen som ikke har blitt håndtert på en vellykket måte. Typiske symptomer er en følelse av å være emosjonelt utslitt, overbelastet, tappet for energi, trøtt og deprimert. Utbrenthet fører også til reduserte prestasjoner, og det kan påvirke hverdagsaktiviteten hjemme. Det skriver Norsk Helseinformatikk (nhi.no) på sine nettsider.

Jeg vil si at du står i fare for å bli utbrent når jobben spiser opp lykken din. Når jobben gjør deg ulykkelig.

Nordmenn har blitt mindre lykkelig

I dag, på Verdens Lykkedag, gir FN ut sin World Happiness Report (WHR). Det har de gjort hvert år siden 2012. Norge har alltid skåret høyt på listen av verdens mest lykkelige land, men har de siste årene hatt en litt synkende trend. I år er vi på syvendeplass, og sist i Norden. Finland er på førsteplass.

– Utfordringer i Norge er synkende livskvalitet, særlig blant de unge, og økende ulikhet, forklarer lykkeforsker i Folkehelseinstituttet, Ragnhild Bang Nes, til NTB. Hun tror dessuten at finnene kanskje er mer beskjedne enn oss, og har lavere forventninger enn oss og derfor er mer lykkelige.

Er løsningen å senke forventningene våre til oss selv, og til hva vi skal få ut av både arbeidstiden og fritiden? Hva vil det betyr for den såkalte «produksjonen»? Er det smart å tenke at vi skal senke kvaliteten og effektiviteten?

Arbeidsgiver tjener på å ha lykkelige medarbeidere

Med arbeidskraft som den største ressursmangelen, er vi som samfunn avhengige av å jobbe på en mest mulig effektiv måte. Men effektivitet oppnås ikke med pisk, og med stadig større krav til å jobbe fortere. Det vil bare føre til flere misfornøyde og etter hvert utbrente arbeidstakere.

Spesielt i et arbeidsmarked som skriker etter kvalifiserte arbeidssøkere, så er det avgjørende at arbeidsgiver gjør tiltak for å rekruttere og ikke minst beholde personell. Arbeidstakere som opplever arbeidsglede vil selvsagt i større grad ønske å fortsette på sin arbeidsplass, enn de som ikke gjør det. Dette er noe Helsepersonellkomisjonen adresserte i sin NOU «Tid for handling. Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste». Der framheves viktigheten av arbeidsglede og jobbtilfredshet.

Helsepersonellkommisjonen skriver at jobbtilfredshet kjennetegnes av fysisk og psykisk trygghet i arbeidet, at man kjenner meningen og formålet med sitt arbeid, og har innflytelse og kontroll på tiden sin. Videre er et godt kollegialt miljø viktig. Det må være mulig å utøve sin fagkunnskap og ha mulighet for faglig og personlig utvikling og påvirkning. Videre mener kommisjonen at trivsel og motstandskraft mot belastning forutsetter at ansatte har mulighet til å hente seg inn. Det bør være en selvfølge at det er tid til å ta nødvendige pauser og tid til å spise lunsj.

Denne delen av helsekommisjonens rapport er min favorittdel av rapporten. Så enkelt, egentlig. Det må være godt og trygt og være på jobb for at folks skal oppleve trivsel på jobb. Sykepleiere som ikke har tid til å spise lunsj og som gråter på jobb er dårlig butikk. Arbeidsfolk som trives blir bedre, mer effektive og mer kreative. Det vinner alle på.

Arbeidsglede er et felles prosjekt for alle ansatte og for ledelsen. Du må selvsagt gjøre din del. Tenk igjennom hvordan du tar vare på dine kollegaer. Er du åpen og lyttende til forslag som ikke er i tråd med «vi har alltid gjort det slik»? Gir du ros når det er fortjent? Sier du god morn til kollegaene dine, og spør hvordan helga har vært? Sier du ifra til ledelsen når det skjer noe kritikkverdig? Kommer du med forbedringsforslag?

Ledelsen på sin side må legge til rette for gode arbeidsforhold, og forebygge både emosjonell, psykisk og fysisk belastninger.

En lykkelig arbeidstaker er en god arbeidstaker.