15. oktober velger faggruppelederene ny leder av Sentralt fagforum (SF) i Norsk Sykepleierforbund. Dette valget har det ikke vært så mye blest om – og med unntak av faggruppelederene, så er det nesten ingen som vet om det. Men dette er et meget viktig valg i NSF. Det er i år fire sterke kandidater som stiller. Jeg er en av dem. Jeg vil her offentliggjøre min villighetserklæring og begrunnelse for hvorfor jeg stiller, samt begrunnelsen faggruppen Anestesisykepleierene NSF har for å foreslå meg.

Lederen kan fritt velges blant alle faggruppemedlemmer, velges for fire år og er et fulltidsverv. Dette er et viktig verv for både faggruppene og for NSF, leder av Sentralt fagforum betyr mye for samarbeidet faggruppene imellom og mellom faggruppene og resten av NSF. Leder av SF tiltrer forbundsstyret med møte-, tale- og forslagsrett og skal der representere alle faggruppene.

Min villighetserklæring

Jeg vil med dette takke for nominasjonen til leder for Sentralt Fagforum og bekrefte at jeg har veldig lyst til å stille.

Faggruppene og faggruppearbeid står mitt hjerte nært.

Det var langt fra selvsagt at jeg skulle engasjere meg i NSF. Som nyutdannet var jeg ikke engang medlem. Sykepleierforbundet var noe som føltes fjernt fra meg, og som jeg helt ærlig ikke helt så poenget med å være medlem i. Veien inn var to meget aktive, lokale faggrupper (NSFLIS og NSF-LKS) som hyppig annonserte spennende kurs, møter og foredrag på oppslagstavla på pauserommet på avdelingen min. Dét var noe jeg hadde lyst å være med på! Så faktisk meldte jeg med inn i NSF for å kunne få lov å melde meg inn i faggruppen for kardiologiske sykepleiere.

Da jeg senere begynte å studere anestesisykepleie var det derfor helt naturlig å melde seg inn i ALNSF og senere har interessen for akuttmedisin ført til at jeg i tillegg ble medlem av NLAS. Faggruppene ble for meg den viktigste grunnen til at Norsk Sykepleierforbund er det eneste riktige fagforbundet for meg. Faggruppene tilbyr et faglig felleskap, læring, utvikling av fag, men også det å skape og fremme fagpolitikk.

Som et aktivt faggruppemedlem i min lokale ALNSF-gruppe, ble jeg foreslått inn som faggrupperepresentant i Troms fylkesstyre. Heldigvis. For det vervet gjorde at jeg virkelig fikk innsikt i hvordan fylkene fungerte og jeg fikk et annet blikk på NSF. Det var lærerikt. Jeg tror fylkesstyret i Troms ble veldig mye mer kjent med de lokale faggruppene i fylket også. Noe de ga uttrykk for å være glade for – men også overrasket over den enorme aktiviteten som foregår i faggrupperegi i vårt fylke.

Dersom jeg blir valgt som leder vil økt samarbeid mellom fylkene og faggruppene være noe av det jeg vil arbeide for. Særlig ønsker jeg at kontakten mellom SF og faggrupperepresentantene skal bli bedre.

Innsatsen som faggrupperepresentant ble lagt merke til og førte meg videre til oppgaven som prosjektkoordinator for Sentralt fagforum. Dette var et verv i 100 % frikjøp som jeg hadde i to år, og hovedoppgaven var å være et bindeledd mellom faggruppene og resten av NSF – i tillegg til å jobbe med organisasjonsutviklingsprosjektet «Ressurssutnyttelse, organisering og arbeidsform i Sentralt fagforum». Denne tiden lærte meg mye, om organisasjonen, men ikke minst om faggruppene. Og jeg opplevde veldig sterkt at faggruppene ikke fikk verken den hjelpen de ønsker seg, eller den hjelpen jeg åpenbart mente de burde få som et minstekrav.  

Min vei inn i NSF er selvsagt unik for meg, men jeg er sikker på at svært mange av faggruppemedlemmene er enige med meg i at faget og pasienten er deres viktigste motivasjon for å være sykepleiere. Derfor er det også viktig for faggruppemedlemmene at NSF nettopp jobber aktivt for fagutvikling – til beste for pasienten. Kompetansen som faggruppene besitter er nøkkelen for å lykkes med dette. Det vet selvsagt både ledelsen, de ansatte og alle tillitsvalgte i NSF. Likevel opplever mange aktive faggruppemedlemmer at de føler seg «annenrangs» i organisasjonen. Dette er noe jeg aktivt vil jobbe for å rette opp i.

Det beste med faggruppene er at dette er stedet vi finner de mest engasjerte medlemmene. Og de mest lojale medlemmene. Det vil jeg være opptatt av å ta vare på. NSF som organisasjon har virkelig en stor verdi i sine faggrupper og bør i større grad være opptatt av å passe på disse verdiene.

Som leder av Sentralt fagforum vil jeg ha som hovedmål at faggruppene skal ha en mye større innflytelse på politikkutformingen i NSF. Jeg mener at leder av Sentralt fagforum må ha en naturlig plass i ledelsen av NSF og ta del i strategiske valg. De med tillitsverv i faggruppene skal få mer støtte i sitt arbeid – både praktisk, politisk og økonomisk.

I år er det flere kandidater til dette vervet. Det mener jeg er et sunnhetstegn. Det viser at vi har mange gode og dyktige folk i faggruppene som vil kunne bekle vervet på forskjellig måte. Jeg har stor respekt for mine motkandidater og mener det vil komme til å gå oss godt også med en av dem ved roret. Men jeg tror jeg er en som vil tilføre Sentralt fagforum ny kraft, mer energi og jeg tror at mine evner til å bygge nettverk vil kunne bli en fordel for faggruppene.
Jeg synes at i rollen som leder av Sentralt fagforum så er hovedoppgaven å være faggruppelederenes støttespiller og være en klar stemme på vegne av faggruppene og faget inn i forbundsledelsen. Det er en rolle jeg sterkt ønsker å fylle.

Norsk Sykepleierforbund står på tre søyler: Fagpolikk, interessepolitikk og samfunnspolitikk. Nå er det på tide å styrke fag-søylen!

Godt valg!

Forslag om Marianne Haagensen Øien som leder til Sentralt Fagforum

Anestesisykepleiernes Landsgruppe av Norsk Sykepleierforbund foreslår Marianne Haagensen Øien som ny leder av Sentralt Fagforum. Marianne har politisk forståelse og evner, samt erfaring fra organisasjonsarbeid i NSF, ulike faggrupper, SF, NSF fylkesstyre samt politisk som tidligere valgt bystyrerepresentant. Hun er iderik, handlekraftig, jobber målrettet, får folk med seg og har gode kommunikasjons- og samarbeidsevner. Derfor mener vi hun vil være den rette å lede Sentralt Fagforum i kommende valgperiode.

Marianne har allsidig erfaring fra NSF, både lokalt på fylkesnivå og sentralt. Hun fikk sitt første verv i NSF i 2013, da hun ble valgt inn som faggrupperepresentant i fylkesstyret i Troms (senere varamedlem). Dette har gitt henne en inngående kunnskap om saksgang og organisering av NSF. Og ikke minst fikk hun samarbeidet med og jobbet for alle faggruppene i Troms.

Hennes frikjøpte stilling som prosjektkoordinator i sentralt fagforum (2016 -2018), har gitt henne videre dybdekunnskap om organisering av faggruppene, deres ressurser, hvilke påvirkningsmuligheter SF og faggruppene har, eller burde ha. Hun ser potensiale faggruppene har til å berike og styrke NSF og hvilke muligheter og ressurser som kan finnes i NSF for faggruppene.

Marianne fikk blant annet ansvar for prosjektet «Ressursutnyttelseprosjektet i SF». NSF står overfor en stor omorganisering med OU prosessen. OU prosessen vil prege NSF i tiden framover, i den forbindelse vil Mariannes inngående kunnskapen fra «Resursutnyttelseprosjektet i SF» komme til sin fordel.

Mariannes mangeårige bystyrevervet gav henne god kjennskap til kommunale helsetjeneser og politisk saksgang. Denne kunnskapen ser vi gir henne en styrke i arbeidet i NSF som er bygd opp som en politisk organisasjon.

Kombinasjonen med sitt etablerte nettverk i NSF både på administrativ og valgt side, og kunnskapen hun innehar, setter Marianne i posisjon til å påvirke og få til endring.

Marianne er glad og stolt av faget sitt, sykepleie og anestesisykepleie. Tydelig, modig og stolt sykepleier er beskrivende. Da Marianne i 2018 valgte å gå tilbake til direkte pasientarbeid, ble hun valgt inn i ALNSFs Landsstyret. Der hun har vist en unik evne til å hente ut essensen av diskusjoner, vise oversikt og innsikt i saker og på en ryddig og god måte, hun finner nye veier og løsninger i situasjoner der saken oppleves fastlåst.

Slik vi kjenner Marianne, og hennes skussmål fra fylkesstyret i Troms ved leder Hanne Marit Bergland og tidligere leder av sentralt fagforum Frank Oterholt mener vi Marianne fyller kriteriene i utlysningsteksten på en fremdragende måte. Det er vår overbevisning at Marianne vil være rett kvinne til å lede sentralt fagforum de neste fire årene.