Munnbind har blitt mote. Hadde noen fortalt meg dette for et halvt år siden, hadde jeg aldri trodd det. Men nå er altså sofistikerte og stilige munnbind noe folk vrenger lommene sine for å få tak i. Når er det Norges tur?

Jeg har gått betydelig antall timer med munnbind som en del av mitt arbeidsantrekk, både som sykepleier, men spesielt som anestesisykepleier. Det er tett, det er varmt og det er ubehagelig. I alle fall fram til du blir så vant til det, at du glemmer at du har munnbindet på. Jeg har hatt enkelte kolleger som jeg rett og slett ikke kjenner igjen når de ikke har munnbindet på. Spesielt gjelder dette kirurgene, mange av dem kommer ikke inn på operasjonsstuen før det er «munnbind-tid», altså at sterilt utstyr er pakket opp. Men munnbindet er ikke egentlig noe problem å jobbe med. Vi blir vant til å kommunisere godt uten å se hele ansiktet til hverandre. Det er mye mimikk og følelser som kan formidles ved hjelp av øyne og bevegelser i bryn og panne. Men det ser jo ikke så særlig lekkert ut da… I alle fall ikke i et moteperspektiv, skulle jeg tro.

Mote er merkelige greier som jeg ikke skal late som jeg forstår så mye av. Noen ganger blir noe mote fordi svært kjente personer begynner å bruke noe. Jeg husker at Michael Jackson ofte ble avbildet med munnbind, særlig i slutten av sin karriere, uten at det gjorde at munnbind ble et moteplagg. Nå har munnbind-bruk tvunget seg fram som en nødvendighet mange steder i verden, og det har ført til at klær- og moteprodusenter har kastet seg inn i markedet. Nå skal du ikke bare ha på deg munnbind for hygienens og smittevernets skyld, men også fordi du skal se flott ut. Eller chic, som de kaller det i reklamen.

I alle SoMe-kanaler flommer det nå over med reklame for munnbind. Det finnes et munnbind for nærmest enhver stil. Her er et utvalg:

En skulle tro at munnbind helt utelukkende handlet om hygiene og smittevern. Så handler det plutselig om mote. Og jammen viser det seg å også handle om politikk. Storpolitikk.

For personer i maktposisjoner i samfunnet så kan det se ut som at sorte munnbind er det som er mest populært. Mange av de amerikanske politikerne som har latt seg avbilde med munnbind, har i alle fall valgt en sort variant. Det gikk litt tid, men så dukket selveste the Donald opp med munnbind. Selvsagt også han med et sort ett. Mulig de mener det går best sammen med dress – men jeg synes det ser mer ut som de har tenkt å rane en bank. Likevel kan det virke som om deres bruk av munnbind har hatt betydning for populariteten på nettopp den varianten – sorte munnbind er utsolgt i nesten alle nettbutikkene.

I Hongkong har myndighetene derimot fått litt av et problem. I store deler av Asia er munnbind-bruk vanlig høflighet når du beveger deg i store folkemengder, men på grunn av de store demonstrasjonene i Hongkongs gater har kinesiske myndigheter forbudt befolkningen å dekke til fjeset sitt på offentlig sted. Dette går dårlig sammen med en situasjon med ukontrollert smittespredning. Da blir det et spørsmål om hva myndighetene synes er viktigst; Å gjenkjenne og kunne arrestere demonstranter, eller holde smittespredningen så lav som mulig? Retten til å få ha på seg munnbind er i alle fall blitt til en slags politisk symbol på et krav til mer demokrati og ytringsfrihet.

Andre steder, som i USA, har det vært demonstrasjoner MOT pålegg om å bruke munnbind. Her mener demonstrantene at dette er imot deres borgerrettigheter nedfelt i grunnloven. Det argumenteres med at munnbindene gjør det vanskelig å puste, er til stor sjenanse og faktisk en fare for den enkeltes helse. Det kan se ut som at motstanden mot munnbind følger de poliske skillelinjene mellom demokrater og republikanere. Enkelte påstår at et pålegg er et angrep på demokratiet.

Også her hjemme har diskusjonene for eller imot munnbind vært en gjentakende debatt. Det har blitt sagt fra norske helsemyndigheter at de ikke anbefaler at befolkningen skal bruke munnbind. Det kan være vanskelig å skjønne. Det kan jo ikke være at munnbind er uten effekt. For hvorfor skal helsepersonell absolutt ha på seg munnbind, men så skal alle andre «vanlige» folk ikke ha dem? Blir befolkningen lurt, for å spare munnbindene til sykepleierne og legene? Hvorfor både anbefales, og pålegges munnbind i nærmest hele resten av verden, men ikke her i Norge?

For å forstå den faglige debatten og vurderingene rundt dette er det nødvendig å vite noen grunnleggende ting om munnbind.

Munnbind kommer i forskjellige kvaliteter. De som brukes i helsetjenesten har helt klare krav om filtreringsevnen som skal oppfylles før de kan godkjennes til bruk. Dette er for å sikre at de er effektive nok. Det finnes enorme mengder munnbind på markedet som ikke oppfyller disse kravene. Jeg vil tro at få, trolig ingen, av de som du kan se i bildekarusellen lengre opp her oppfyller noen av disse kravene. I FHI sin kunnskapsoppsummering av bruk av munnbind/ansiktsmasker pekes det med på at «Ikke-medisinske ansiktsmasker omfatter mange ulike produkter. Det er ingen pålitelig dokumentasjon for effekten av ikke-medisinske ansiktsmasker brukt i samfunnet. Det vil sannsynligvis være betydelig variasjon i effekt mellom de ulike produktene».

De munnbindene som kalles ‘medisinske’ eller ‘kirurgiske’ er det som er mest vanlig til bruk i alle deler av helsetjenesten. Ved korrekt bruk vil disse munnbindene beskytte pasienten mot de ansatte i helsetjenesten. De beskytter altså ikke brukeren av munnbindet, men alle rundt. I tillegg er disse munnbindene tette nok til at de ikke slipper igjennom sprut av væske man kan være uheldig å få på utsiden av dem, som en blodsprut under en operasjon.

Når det er mistanke om, eller bekreftet, at pasienten selv er smittsom med en luftbåren smitte, så brukes det ånderettsvern. Dette er en type munnbind som beskytter brukeren av munnbind mot miljøet rundt. Disse er på nåværende tidspunkt en ekstrem mangelvare i hele verden. På Instagram kan jeg lese om amerikanske sykepleiere som kan fortelle at de har vært nødt til å bruke den samme ånderettsvernmasken siden mars. Slikt langvarig bruk er de ikke laget for, så jeg tviler på at disse fortsatt gir smittevern til helsepersonell som er vært nødt til å gjenbruke et slikt munnbind så lenge. Å ikke har tilgang til tilfredsstillende smittevernutstyr er med på å gjøre at dødstallene blant helsepersonell enkelte steder er blitt skummelt høye.

Det er helt urealistisk at det vil kunne produseres nok ånderettsvern til at hele verdens befolkning kan bruke slike masker, og dermed selv være relativt beskyttet mot smitte. Også vanlige medisinske munnbind vil det være vanskelig å kunne gi alle – så da blir de litt mindre effektive produktene løsningene for befolkningen. Og det finnes flere studier som viser at selv hjemmelagde munnbind og masker faktisk har en viss effekt. Men siden effekten er at du som bruker munnbindet ikke smitter andre, ikke at du selv er beskyttet, så vil munnbindbruk bare være effektivt dersom nærmest alle bruker det.

Norske myndigheter har vært bekymret for at et påbud om bruk av munnbind i befolkningen vil gjøre at mange kommer til å ta lettere på de andre smitteverntiltakene. Munnbindbruk vil ikke fungere tilfredstillende dersom befolkningen ikke samtidig fortsetter med det som er de mest effektive tiltakene: Å være nøye med håndhygienen og holde avstand til hverandre. Munnbindbruk kan være til hjelp når det er så og si umulig å oppfylle disse to tiltakene. Som på svært folketette steder der det er vanskelig å ha kontroll på smitten. Det er nok noe av grunnen til at norske myndigheter til nå har holdt tilbake på akkurat dette tiltaket.

I Norge har det vært mulig å holde avstand til hverandre. Vi har ganske greit med plass. De fleste har egne boliger og bor ikke så veldig tett. Mange nok har bil og behøver ikke å reise kollektivt. Befolkningen følger oppfordringer for myndighetene, rett og slett fordi vi responderer på ordet ‘dugnad’ og anser det som både en nasjonal plikt – og godt, norsk folkevett. De tiltakene som ble iverksatt ser ut til å ha fungerte godt i Norge. Dermed har smittetrykket ikke vært så høyt, eller smittespredningen så ukontrollert at det har vært behov for å innføre et tiltak som å pålegge bruk av munnbind på offentlig sted.

Dette er en situasjon som kan endre seg. Og så er det også grenser for hvor lenge vi kan holde samfunnshjulene igang fra hjemmekontorer og hjemmeskoler. I byene skal det være ganske vanskelig å holde nok distanse til at smitte ikke kan spre seg i for eksempel en buss. Akkurat nå holder helsemyndighetene på med å revurdere sine anbefalinger om munnbind-bruk. Det er forventet at nye retningslinjer kan bli lagt fram 14. august. Jeg vil ikke bli forbauset om vi nå kommer til å bli bedt om å bruke munnbind på offentlig transport, i butikker og på steder med mer enn, si, tjue personer.

Dette med høyest tillatte antall personer samlet et sted er forresten bare en lek med tall. Du kan selvsagt bli smittet selv om dere bare er tre stykker sammen, akkurat som du kan bli smittet i en folkemengde på 500. Men det er mye enklere å drive smittesporing når det bare tillates å la små grupper møtes. Når du kan smittespore, så kan du isolere de som er utsatt for smitte og dermed bryte smittekjeden. I situasjoner der det vil være helt umulig å smittespore i etterkant, vil det være fornuftig at alle tilstede bruker munnbind. Selv om det ikke er 100 % effektivt (FHI beregner en 40% redusjon av smitte ved bruk av munnbind), så vil det dempe risikoen for smitte en hel del.

Dermed tror jeg ikke det er så lenge til også vi nordmenn må finne ut av dette med munnbind-bruk. Tidligere har vi hørt fra norske helsemyndigheter at de tror at folk ikke vil klare å bruke munnbind riktig, og dermed stå i større fare for å smitte seg selv, ved at de for eksempel tar seg selv oftere i ansiktet med munnbind på enn uten. Det kan være riktig. Men dette handler om opplæring. Vi har lært å vaske hendene våre riktig, nå må vi lære å både ta av og ta på munnbind på rett måte. Det bør vi få til.

Du kan til og med se chic, moteriktig og sofistikert ut samtidig.