Korona-krisen kom, som kriser ofte gjør, overraskende på oss. Selv om Høyre var høylytte i sin kritikk etter 22. juli, og rett ut sagt ga regjeringen stryk i faget Beredskap, så viser det seg at de selv ikke akkurat leverer en feilfri eksamensbesvarelse i samme emne nå. For her er kunnskapshullene mange. Men i krisetider skal vi stå sammen. Så derfor har jeg gjort mitt beste for å lage en huskeliste over ting helseministeren og beredskapsministeren sammen bør jobbe hardere med å få kontroll på, både i løpet av krisen og ikke minst etterpå. Denne huskelisten er for helsevesenet, det bør nok lages for andre sektorer også.

Listen er ikke fullstendig, for jeg er ingen ekspert på beredskap. Jeg er bare en helt ordinær anestesisykepleier (med 15 studiepoeng i folkehelsevitenskap). Hjelp meg gjerne med forslag til nye punkter.

• Oversikt over hvor mange intensivplasser som finnes i landet. Og hvor.
• Oversikt over hvor mye ekstrautstyr (som ekstra respiratorer og overvåkningsutstyr) som finnes på lager slik at antall intensivplasser kan økes. Og hvor.
• Oversikt over hvor mye smittevernutstyr vi har på lager. Og hvor er disse lagrene?
• Oversikt over hvor mange spesialsykepleiere vi har av hver sort (dette kan enkelt ordnes ved å innføre spesialistgodkjenning for spesialsykepleierne, da vil Statens autorisasjons-kontor ha oversikten).
• Be alle kommuner lage oversikt over hvilken kompetanse eget helsepersonell innehar, og lage kompetansehevingsplaner for å sikre at mangler blir tettet. Dette bør meldes inn til sentrale myndigheter, da overføringer av personell mellom kommuner kan være nødvendig i enkelte situasjoner.
• Bli enige om det er greit at lokale myndigheter får vedta egne bestemmelser eller ikke. Dette går det ikke an å krangle om midt under en krise.
• Finne ut hvordan øke antall faste sengeplasser på sykehus slik at sykehusene under normal drift har «bare» 85% belegg (jmf anbefalinger fra WHO) og dermed er i stand til å ta imot både normale topper og kriser. I dag er normal sykehusdrift som regel på 100% belegg eller mer – på alle sykehus i hele landet.
• Finne ut av hvordan kommunene kan sikres tilgang til nødvendig utstyr. Det er umulig for alle kommunene å ha lager for alt mulig. Hva om neste epidemi er med noe som er så smittsomt som Ebola? Felleslager, innkjøpordninger og forsyningslinjer må planlegges.
• Passe på at kursing, simuleringsøvinger og ferdighetstrening blir planlagt inn som en fastlagt del av turnusen til all personell i helsetjenesten, også i kommunehelsetjenesten. Når man har trent og tenkt igjennom noe kan man klare å håndtere situasjoner som ikke er hverdagskost i eget arbeid. I dag er slike simuleringer kuttet drastisk ned, eller ikke-eksisterende.
• Både større nasjonale lagre for legemidler og å sikre tilgangen til legemidler fra mer enn ett produksjonssted. Nå, i denne situasjonen er det allerede innført rasjonering av enkelte medisiner (Insulin, metformin, prednisolon, paracetamol, sobril og plaquenil), og det er langt flere legemidler det vil bli livstruende for mange pasienter dersom vi går tomme for. I en normalsituasjon så er det stadig vekk enkelte legemidler som ikke lar seg levere. De siste årene har dette skjedd med f.eks både narkosemiddel, opiater, muskelrelakserende middel og antibiotika. Man lærer å bli kreativ, men seriøst: Fiks det!
• Hvordan står det til med tilgangen til medisinsk O2? Hva gjør vi om vi ikke får inn leveranser fra utlandet? Det samme gjelder forøvrig for medsinsk CO2. Kreftoperasjonene er planlagt gjort også nå, og mange av dem (og andre prosedyrer) trenger CO2 for å kunne gjennomføres.
• Tilgjengelig hvilearealer for personalet. Å jobbe 12-16 timer i strekk inni råvarmt smittevernutstyr er utmattende. Det må tilrettelegges for skikkelige pauser. Med tilgang til frukt, sjokolade, drikke og brødskriver.