Hva får vi egentlig igjen for faggruppene? Overhørte jeg et forbundsstyremedlem undre seg. – De er så mange at det er jo helt umulig å holde oversikten over dem, noen så små at det knapt klarer mer enn å drifte seg sjøl.
Engasjement, fagutvikling, fagformidling, fagpolitikk og tusenvis av timer med frivillig arbeid er hva vi får igjen fra faggruppene.

I Bodøs gater kryr det av helsesykepleiere denne uken. Landsgruppen av helsesykepleiere (LaH) arrangerer sin årlige kongress med 700 deltakere fra hele landet, det setter sitt preg på byen. Næringslivet får sin del av moroa: Alle hotellrom er i hele Bodø måtte tas i bruk, deltakerne drar på rafting til Saltstraumen, byvandring, nordlys-jakt, fjelltur til Keiservarden og ikke minst handler i butikkene. Sentrumsbutikkene har faktisk valgt å holde langåpent på grunn av denne konferansen.

Dette er stort. Ikke bare for Bodø. Det er stort også i Sykepleierforbundets målestokk. Helsesykepleierkongressen er det største, årlige arrangementet i Norsk Sykepleierforbund (NSF). Bare Sykepleierkongressen, som arrangeres hvert fjerde år, er større i antall deltakere. Nå burde det kanskje ikke overraske noen at NSF, med sine 110 000 medlemmer, har store arrangementer. NSF er landets fjerde største fagforening, er en av landets eldste og har både faglig, politisk og økonomisk store muskler. Når NSF arrangerer Sykepleierkongressen settes det av betydelige ressurser til dette, både i form av ansatte som jobber med kongressen over flere år, både i fag- og helsepolitisk avdeling, kommunikasjonavdelingen og IT-avdelingen, samt penger nok til å hyre inn forelesere og innledere fra øverste hylle. Det er fantastisk at NSF steller i stand en slik super-kongress for oss medlemmer. Men å vite hva som går med av ressurser for Norsk Sykepleierforbund for å arrangere Sykepleierkongressen gjør at en ikke klarer å bli annet enn helt overveldet over hva faggruppene får til.

De 35 faggruppene i NSF er alle autonome organisasjoner med egne organisasjonsnummer registrert i Brønnøysundregisteret. De har alle egne styrer og de står ansvarlig for sin egen økonomi. De er bundet til NSF gjennom sine vedtekter – og NSF er igjen bundet til faggruppene gjennom sine vedtekter. Dermed er faggruppene både en del av Norsk Sykepleierforbund OG samtidig utenfor Norsk Sykepleierforbund. Det siste tiår har NSF vært tydelige på at de ønsker faggruppene tettere integrert, og har blant annet bestemt at regnskapene skal føres av økonomiavdelingen til NSF.

Faggruppene mottar et årlig økonomisk tilskudd fra NSF. De minste faggruppene får ca 90 000 kr/årlig, de største får ca 160 000 kr/årlig (tall etter at forbundsstyret i desember 2018 for første gang på ti år prisjusterte tilskuddet). Alle som har forsøkt vet at det er ikke så veldig mye konferanse man får for 90 000 kr. Ei heller så mange styremøter med deltakere fra rundt om i landet….

En kartlegging som Sentralt fagforum har gjort viser at faggruppene i 2017 arrangert kurs/konferanser/fag-aktiviteter for over 12 000 personer, fordelt på minst 170 arrangementer. De fleste av disse utelukkende ved hjelp av kun frivillig innsats. 56 av disse arrangementene var landsdekkende kurs eller konferanser.
Dersom 2017 kan anses som et gjennomsnittlig driftsår, så betyr det at i løpet av en landsmøteperiode (4 år) så har faggruppene arrangert faglige aktiviteter for 48 000 medlemmer! Det er virkelig et antall som det er verdt å sette et utropstegn bak.

At dette lar seg gjøre skyldes kun en eneste ting: Engasjerte faggruppemedlemmer. I min egen faggruppe, Anestesisykepleierne NSF, har vi gjort en telling og funnet ut at det i fjor var 350 personer som på et eller annet vis hadde bidratt på frivillig basis for oss. Og ikke bare i å arrangere møter og kurs. Det skrives rapporter, gjøres utredninger, svares på høringer, det er deltakelse på utarbeidelse av dokumenter som er med å styre faget vårt; som Standard for Anestesi og ikke minst: Vi bidrar alltid når NSF ber oss om det

-Ja, men det er jo de store faggruppene. Helsesykepleiere og anestesisykepleiere er jo levende og vitale og har jo så klart livets rett – men det er jo så mange små. Noen har bare hundre medlemmer til og med. Hva bidrar de med? Spør flere.

Norsk Sykepleierforbund skal være det naturlige valget for alle sykepleiere. Også de som er svært spesialiserte på «små» fagfelt. At et fagfelt er lite vil ikke dermed si at det ikke er betydningsfullt. Når media vil ha en ekspertuttalelse om helse og svevestøv er vår beste representant til å uttale seg om dette selvsagt lederen for NSF Astma og Allergi. Dermatologi og venerologi er kanskje et lite fagfelt i Norge, men på verdensbasis er dette enormt. Så klart er det viktig at vi har engasjerte medlemmer i en faggruppe som jobber med å fremme faget hos oss da. Når Stomisykepleierene arrangere sine fagdager så kommer det faktisk flere deltakere enn de selv er medlemmer – det finnes nemlig ingen i Norge som lager like gode fagkurs om stomi enn faggruppen for sykepleiere i stomiomsorg.

Faggruppene har mange ganger hatt avgjørende betydning for hvilke politiske avgjørelser som skjer i Storting og Regjering. Jordmorforbundet har vært en av de mest aktive med politisk påvirkningsarbeid – noe som har hatt stor betydning både for jordmorfaget men ikke minst for hver enkelt fødende kvinne i dette landet.

Listen over hva vi får igjen fra faggruppene er lang. Faktisk i hvert fall 84 sider lang, som er lengden på beretningen fra Sentralt fagforum og faggruppene. Den ligger som vedlegg til landsmøtesak nr 2.

Men i korte trekk kan jeg oppsummere for deg: Hva får NSF igjen fra faggruppene? Vi får engasjement, fagutvikling, fagformidling, fagpolitikk og tusenvis av timer med frivillig arbeid – på billigsalg!

Tro hva NSF hadde fått igjen dersom det hadde blitt ytt ett litt større tilskudd til hver?