Hvordan i alle dager kan det skje at soldater finner både døde og levende pasienter forlatt på sykehjem i Spania? Hvor har sykepleierne og annet helsepersonell blitt av? Og kan dette skje her i Norge?

Nyhetene og bildene fra hele verden om korona-pandemien blir bare mer og mer sjokkerende. For noen dager siden kom nyheten om at hele sykehjem var fullstendig forlatt av personalet, og det var noe av det som har slått meg hardest i magen. Hvordan kan sykepleiere forlate sine egne pasienter? Det er nesten ikke til å tro. Dessverre har det dukket opp historier her hjemme som gjør at jeg i større grad forstår…

Alle sykepleiere lærer at man skal sette egen helse og sikkerhet først. Å ta imot en pasient som faller, for å dermed ødelegge egen rygg virker kanskje riktig der og da, men vil føre til at tusenvis av andre pasienter ikke kan få hjelp av deg senere. Du er nemlig blitt varig ufør. Om det oppstår brann på et pasient-rom så skal du ikke gå inn i det overtente rommet for å forsøke å redde ut pasienten. Du lukker døra, og redder ut så mange andre som du kan uten å sette deg selv i fare. «Ta på den egen maske, før du hjelper andre» sier de alltid på fly. Men hva gjør du når du ikke engang har egen maske?

Det som skjer rundt om i helse-Norge nå er nemlig stikk i strid med alt vi har lært. Helsepersonell blir bedt om å gå inn til pasienter med MRSA-smitte (mulitresistente bakterier) uten munnbind for å spare munnbind. Dette er stikk i strid med den nasjonale veilederen. I en normalsituasjon hadde du blitt satt i karantene hjemme fram til egen test av MRSA var analysert dersom du hadde gjort noe slik. I hjemmetjenesten finnes det knapt smittevernutstyr, og de ansatte er redd for å være den som smitter de sårbare personene de skal hjelpe. Resultatet er at mange nesten ikke får hjelp. Heldig er de som har pårørende som ser til dem, men belastningen på de pårørende må være helt enorm nå. Å isolere demenssyke er muligens verre for dem enn risikoen for å bli smittet. Uten sosial stimuli og hjelp i hverdagen dropper både livskvalitet og helsetilstand dramatisk fort for disse menneskene.

Helsepersonell ønsker å hjelpe. Men hva gjør du når eneste måte å hjelpe noen på er å utsette deg selv for å bli smittet fordi det ikke finnes smittevernutstyr? Og dermed også utsette din neste pasient for smitte, utsette dine kolleger for smitte og din familie. Er det verdt å ofre helse og tryggheten til barna dine for den pasienten på andre siden av døra som trenger hjelp? Hva gjør du når du har begynt å bli redd for å gå på jobb? Når du ikke lenger føler deg trygg selv? Går du inn på det overtente rommet for å forsøke å redde pasienten eller lukker du døra og løper i sikkerhet? De ansatte på sykehjemmet i Spania gjorde det siste. Og når jeg tenker meg om så forstår jeg dem veldig godt.

Så hva skal vi som samfunn forvente av våre folk i helsetjenesten når de kommer i denne situasjonen? Jeg skulle ønske Folkehelseinstituttet hadde et klart svar på det. Og jeg skulle ønske at fagforeningene våre (Sykepleierforbundet, Legeforeningen, Fagforbundet, Delta) kunne komme med et helt klart råd til sine medlemmer.

Jeg vil gjerne vite om jeg har fagforeningen og samfunnet som støtte i ryggen om jeg velger å ikke gå inn i det brennende rommet.